Snø?!?

Vi har hatt et kort, men effektivt opphold i Salt Lake City. Kvelden vi kom var det god temperatur og godt vær. Dagen etter var det svinkaldt, lavt skydekke, regnbyger og lite annet å gjøre enn å dra på shopping. 

Og det passer jo fint å shoppe litt når man er i hjembyen til Black Diamond. Det ble litt dyrt, men det hadde blitt myye dyrere hjemme. Og så mye fint vi fikk for penga, da! Det ble også tid til å stikke innom REI og Patagonia-outleten og en superduper diger bokhandel, så vi fikk jo med oss litt småtteri. Det var i grunn Morten som var råest på å shoppe, så jeg er nesten litt snurt. Typisk i-landsproblem.

Det er forresten Morten som tar seg av bykjøringa. Heldigvis. Ikke vet jeg hva folk gjorde i tida før GPS og smarttelefon. For det meste går det helt fint å finne veien, men når vår trønderske venn sa "herre høres hånat ut, men ta av fra motorveien i venstre fil", og det var fem filer å krysse for å komme over til venstre, ja da ble det en liten ekstrarunde. 

Når skyene lettet litt utpå dagen, så vi at det lå det snø på fjellet. Snø!?! Fint å se på, men lell da gut? Værmeldinga kunne ikke by på annet enn kulde og nedbør de neste dagene, og det vil vi altså ikke ha noe av. Det er jo bare seks uker igjen av ferien, så vi har ikke tid til å sitte stille og vente på godvær. Da blir nemlig gubben rastløs, og en rastløs gubbe er ikke noe moro.

Dermed er vi nå på farten igjen, etter en bedre frokost i dag. Nam, pannekaker med smør og sirup! Hvis noen der ute vet hvor man kan få tak i noe skikkelig brød her borte, vil vi gjerne høre det. Altså litt grovt brød som ikke er kjempesøtt og bare luft? Det var et bra bakeri i Bishop, men det er spist opp nå. 

For øyeblikket har vi retning mot Moab. Jeg må innrømme at jeg har veldig delte følelser for dette reisemålet. På den ene siden gleder jeg meg enormt til å komme til sørlige Utah som jeg mistenker er et fantastisk flott område med rød stein, ørken, canyons og heftige buer, pinnakler og vegger. Samtidig kjenner jeg nervene komme, for det er liten tvil om at vi kommer til å få juling av denne klatringen. Helt reine riss uten bøtter og gode krimper man kan redde livet på. Jamme, jamme, jamme. Jamre, jamre, jamre. En klatrer vi møtte i City of Rocks mente at vi burde sette av ei uke til å trene på ulike størrelser av riss, så kanskje ville vi få noen positive opplevelser de siste par dagene. Oppløftende.