Vi hadde ingen planer om å klatre storvegg, så vi prøvde å finne noe snilt og passe enkelt, og helst i skyggen. Med godt over 30 grader i skyggen er det relativt ubehagelig å henge i solveggen. Det var stor stas å klore litt på stein igjen, og da er det bare å smile.
Vi møtte på en underlig skrue som nok har holdt til i Yosemite siden tidenes morgen. Vi døpte ham Mr Wallnut, av to grunner. Først på grunn av den artige vitsen hans "are you a walnut? Anyone going up that wall is a nut!", men ikke minst fordi han på racket sitt faktisk hadde en valnøtt i messing, som han hadde fått spesiallaget. Dritkul! Racket besto også av en velbrukt hammer i lærbelte, fifikrok og kjetting med stigbøyle til taustige. Ingenting så spesielt blankt og nytt ut. Ingen tvil om at han hadde holdt på en stund. Så da fikk vi heller tåle noen andre orginale sider, som høylytt raping etterfulgt av "thats right!", vitser vi ikke skjønte og bryske kommentarer til oss som var i nærheten.
Vår største utflukt i Yosemite var et forsøk på Super Slide, men vi snudde med heteslag etter to taulengder. Skikkelige pyser i varmen rett og slett. Vi flykta til fjells i håp om kjøligere vær. Det fikk vi! Campet på 2200 moh, midt i skauen. Vesentlig kjøligere drag der oppe. Vi tok en topptur til Sentinel dome, 2476 moh. Ikke akkurat noen langtur - ca 1,8 km på grusvei (deler gangstien var faktisk asfaltert). I følge beskrivelsen skulle det være litt bratt scrambling til toppen. Leses som: motbakke uten trapp eller rekkverk. Men utsikten var fin, altså! Half Dome den ene veien og El Cap den andre veien.
Vi er kanskje litt rastløse i reisefoten, så etter noen dager ble vi utålmodige på å komme videre. Yosemite er fantastisk på mange måter, men vi skal jo rekke så mye! Så sjøl om vi ikke akkurat har gjort så mye, rusler vi videre. Vi kommer gjerne tilbake for å gjøre mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar