Som det gjestmilde folket amerikanere er, hadde alle 12 millionene som bor i LA bestemt seg for å dra ut og stå i kø sammen med oss de første milene. Kjempehyggelig å bli tatt så godt imot! Med GPS er det ganske smertefritt å finne veien, og jeg er såå glad for at lyset i mitt liv kom på å installere Odin Jensenius som kartleser. "Øøø... Bættre... Om åitthuinner meter, ta te vænstre. TA TE VÆNSTRE! ... Øøø... Bættre... Længer framihær, ta en uu-sving."
Morten har kjørt lastebilopplæring for meg, sånn at jeg har lært meg forskjellen på de fine, de kjempetøffe og de ikke no' fine snutebilene. Jeg har bestått kurset og nå er det tostemt jubel når Smokey and the bandit nærmer seg. Dessuten er visst amerikanske brannbiler skikkelig tøffe også.
Vi har kjørt kystveien fra LA mot San Fransisco, og har latt oss fascinere av terrenget, naturen, fugle- og dyrelivet (sebra var uventet). Midt i ikkenoested ble vi vinket av veien av et par fortvilte tyskere som hadde bil fra samme selskap som oss. De hadde låst seg ute, og det er ikke mobildekning i ikkenoested, så der sto de og klødde seg og lurte på hva gjør vi nå. Vi tok dem med til nærmeste bensinstasjon og ble enige om at vi alltid skal ta med oss nøklene før vi går noe sted.
Stuve'n begynner å bli litt rastløs av detta turistgreiene, så nå har vi satt nesa mot Yosemite. Det er nemlig på tide å få gjort no'. Bilen vår har mottoet "Goin' places with smilin' faces" malt bakpå. Vi følger det som best vi kan, helt te'n Odin går bananas med uu-svingene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar