Samtidig så vi voldsomme røde vegger med klatreruter på, og det er ikke fritt for at vi tenkte "shit, skal vi opp noe sånt??" og skalv litt i buksa...
Så da dro vi videre ned til Moab og handla inn det vi trengte for psyken. Flere kamkiler til meg - store denne gangen - og whisky til Morten.
Så da var det bare å begynne å trene... Først Morten. Sikret "ganske" tett, men kom seg opp i god stil.
Så var det min tur, og det var ikke annet å gjøre enn å finne noe romslig til de nye kamkilene. Sakte, men sikkert gikk det oppover. Etter en stund oppdaget jeg at ankeret var et godt stykke der nede, så da var det bare å klyve ned igjen. Men da var vi i gang.
Etterpå har det gått litt opp og ned. Både bokstavelig og sånn prestasjonsmessig. Det er litt uvant og til tider ubehagelig med sandstein og riss, men vi har sett andre får det til, så det bør være mulig. Denne karen her feks, han hadde brukbar peil. Fant ut at han skulle prøve å sighte en 5.11a i anmarsjsko. Det holdt ikke helt, men han hadde vesentlig bedre stil enn vi hadde hadde på 5.8.
Nå har vi tenkt å prøve oss på en snill flertaulengder eller kanskje to - det er på tide å få litt utsikt. Kanskje får vi litt innsikt med på kjøpet. Går det bra, kanskje vi er tøffe nok til å legge turen til Indian Creek. Vi får se hvordan det går med innsikten.








Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar