Bobil spesial

Siden mammaene våre lurer litt på hvordan vi bor, og kanskje til glede for en og annen leser fra HKKCK - her er et innlegg med fokus på campinglivets gleder.  

Bilen vår er ca 8 meter lang, og av de minste som ruller på veien her. Riktignok er det noen få enda mindre, nesten å regne som skoesker, men dem ler vi av. De aller fleste er større, og har helst en slide-out eller tre. 

Bakerst har vi soverom til venstre og bad til høyre. Soverommet er utstyrt med to vinduer, og har til stadighet flott utsikt. Ingen sak når man kan sovne til stjernehimmelen og våkne til soloppgangen. For øvrig er soverommet utstyrt med en madrass av godt under middels kvalitet og et tåpelig surr med laken, laken, pledd og ekstra pledd hvis det blir kaldt. Ikke helt det samme som ei dyne, men fullt mulig å sette seg fast hvis man ikke ligger rolig. Når det ble enda kaldere tok jeg med dunjakka og la på toppen. 

Badet har, som bad flest, dusj, vask og do (porselen så klart). Det er litt lavt under taket i dusjen, men det er løst på snedig vis med en påmontert kuppel i taket som man kan tre hodet opp i. I tillegg slipper den inn lys, og er dermed multifunksjonell. 

Videre til kjøkkenet - her har vi kjøleskap og fryser, komfyr, stekeovn med ventilator, micro og oppvaskkum, så klart. Microen brukes for det meste som godteskap, men vi har da varmet litt mat et par ganger også. I stekeovnen har vi lagt en dorull/lyddemper. Det skramla noe helt brutalt de første dagene, før vi fikk lokalisert lyden. Vi også hadde en røykvarsler plassert i taket rett over komfyren. Det varte ca en tredjedel av tida det tar å steike et egg til frokost. 

Salongen består av en lenestol med praktisk "gardin" som går ned til gulvet (det heter sikkert noe fjongt). Perfekt til å gjemme unna 12 par sko. Vi har også en buesofa og et spisebord, samt et panoramavindu. Og borti hjørnet der, på sofakanten, sitter 'a Gerd.

A Gerd møtte vi andre kvelden i Los Angeles, på tivoliet på Santa Monica. A Gerd spurte så pent a bare kunne, om a fikk bli med oss på tur. Hadde så lyst til å se litt av verden, sa a. Klart det, sa Morten og da var det avgjort. Siden har a Gerd sitti der på kanten og fulgt med. A Gerd oppfører seg for det meste pent, men a er litt sjenert og rødmer når a blir tatt bilde av. 

Lengst fram har vi cockpiten. Her sitter sjåføren og tramper på pedalen, krangler litt med trønder'n og med kartleseren. Men for det meste er det god stemning. 

Bobilen har eget innebygd aggregat, så hvis vi trenger micro'n eller jeg har fyrt så mye at batteriet er tomt, ja da trykker vi bare  på knappen på styringspanelet, og så brummer det igang. Praktisk. 

På de fleste campingplasser med bobilstandard, aka RV parks, er det  "full hook-up" som gjelder. Alle plasser har innlagt strøm, vann, kloakk og kabel-tv. Og er det en skikkelig fin plass, har den kanskje tre kvadratmeter gress og et tre og et bord også. RVparks kan likevel ikke hamle opp med camping i nasjonalpark eller state park. Først og fremst er man jo da litt nærmere naturen, det er litt mindre asfaltert og det er litt mer enn to meter til naboen. Slike plasser har alltid et bord og en båltønne, som regel med en grillrist på. Helt genialt. (Det første bildet er fra en sånn plass)

Det mødre helst ikke skal vite, er hvor farlig dette bobillivet er. Jeg har prøvd å telle advarsler rundt om på bilen, men mista tellinga. De aller fleste kan fortelle at risikoen er "serious injury or death". Et utvalg:

For noen uker siden, da vi var nybegynnere på amerikansk campingliv, trodde vi at det var bo-bussene som var aller tøffest. Vi ser jo en og annen på veien hjemme. Her er de selvfølgelig mye større, og har mange flere slide outs. Og de fleste tauer med seg en liten bil til småturer. En jeep eller SUV feks. Etter hvert la vi merke til at det er veldig mange som har en sånn type campingenhet som man fester på en pickup. Det har vi også sett hjemme, men disse er så klart mye, mye større. Har gjerne en egen hjulaksling eller to eller tre. Det var først når vi var innom en bobilbutikk og var inne og fikk se med egne øyne at vi skjønte at det er det der som er kongen av campingplassen. Så sånn skal vi ha neste gang, sier Morten. Vi likte denne spesielt godt:

Vi snakker spisebord, skinnsalong med lenestoler (gode!), dansegulv og gasspeis. Men best av alt; en lem bakerst som kan senkes ned, så man har egen balkong. Da er det bare å trille ut grillen og fyre opp. Uteplassen har selvfølgelig eget bad, så man slipper å dra inn masse sand og skitt. Og kanskje det aller beste - man kan montere klatretak på balkonglemmen, og slippe den akkurat passe langt ut så blir det en buldrevegg! Sånn skal vi ha neste gang. 

Hvis ikke, skal vi ha en sånn: