Vi er jo på klatretur!

Og vi får klatret litt også, selv om vi finner på mye annet. Regnværet klarte seg med en dag, og etterpå har det vært sol og deilig. 

Flagstaff har klatring på mye forskjellig slags stein, og det er moro for sånne som oss. Først prøvde vi oss på  kalksteinsklatring på et felt som kalles the Pit. Artige ruter, best på ettermiddagen (skygge). Vi var der på morgenen (varmt). Interessante skilt med "BEWARE" og bilde av klapperslange gjør at man tramper hardt når man går. 

Neste dag på Peaks crag, flott felt langt oppe i skogen mot Mt Humphrey, ca 8500 fot over havet (heldigvis finnes det apper for omregning fra amerikanske systemer til noe vi skjønner. Fot, miles, fahrenheit, gallon osv. Krever så mye tenking). Uansett. Her var det lange artige ruter på dacitt, noe vulkanske greier som var litt uvant å finne frem på. 

Peaks crag. Alt for mange edderkopper i ruta. 

Deretter dro vi litt sørover til the Overlook, og fikk rissklatring på basalt. Riss er alltid spennende, og dette var enda et sånt felt som er best på ettermiddagen, men som vi besøkte på morgenen. Og samme hvor mye vi prøver, kommer vi ikke i gang såpass tidlig at vi liksom kommer før varmen. Men vi klatret, svetta og ble litt redde, sånn som man skal bli når man klatrer riss. Litt ekstra spenning blir det når man slår hånda over en etterlengtet kant, tar et steg opp og ser at kanten er full av kaktus. 

Morten på god vei opp til kaktushylla. 

Neste prosjekt lå enda litt sørover - skikkelig ørkenklatring på et tårn av rød og fin sandstein. Nå mente vi at vi hadde lært noe om sol og skygge, og planla ettermiddagsklatring. Samtidig hadde vi forflyttet oss til mye lavere terreng, nede på ca 4500 fot. Og plutselig fikk vi skikkelig varme! I tillegg mente USA alvor når de anbefalte 4WD denne gangen, vi hadde ingen mulighet til å komme frem til der stien startet. Så vi kunne så klart gå et godt stykke ekstra, men to minutter lett rusling var mer enn nok bevegelse i varmen. En drøy time var uaktuelt. Klatring avlyst. 

Hit, men ikke lenger. Hadde tenkt oss opp på den lille tynne taggen midt i bildet. 

Så hva gjør man da, når det er for varmt til å røre seg? Man tester ut en ny side av amerikansk friluftsliv, nemlig det med motor. Terrengkjøring er en ganske stor greie her, og det er helt normalt å ha med seg en ATV når man drar på campingtur. Det finnes så klart egne stier og kart for motorisert friluftsliv. Morten synes jo at ting som durer er litt gøy, så hvorfor ikke?

Et forsøk på avkjøling. Ble visst varmt på sjåførsida. 

Og det dura, rista og skrangla avgårde. Stadig fortere, sjåfør'n ble varm i trøya. Kartleser'n prøvde å filme litt underveis, men nøyde seg etterhvert med å holde seg fast. Kunne virke som at filming umiddelbart førte til økt fart. To timer seinere var vi godt rista (massasjestol fra ville vesten) og "ganske" støvete. Vi som hadde kosta på oss en ordentlig dusj med rennende vann (første siden Las Vegas) dagen før, var mer møkkete enn noen gang. Alle steder å dusje hadde søndagsstengt, så vi endte med et friskt bad i ei lita elv som holdt fin norsk fjellbekk-temperatur. 

Ellers går dagene sånn i det vante, pannekaker og havregrøt til frokost, ut og leke, middag ved bålet og yatzy til kvelds.