Men det viser seg at det finnes variasjoner her også. Jeg har vel så vidt nevnt at vi har hatt noen kalde netter. Og midt på dagen er det plutselig styggvarmt igjen. Og så begynte det plutselig å regne! Ørkenlivet er fullt av overraskelser.
Når regnværet kom var vi på vei ut for å klatre. De siste to kilometerne til klatrefeltet var av typen "ikke utbedret vei" - altså en vei som har blitt en vei fordi mange nok har kjørt der. Brukbart fremkommelig når den er tørr, men frua som er litt forsiktig av seg prøvde å ymte frempå om at den kanskje ikke ble like fin hvis det kom mye regn. Og vi vet at her kan det komme ekstremt mye regn på kort tid. Men sjefen vet å spå været, og hadde på følelsen at det dro andre veien. Så ikke før vi var fremme på parkeringen begynte det å regne. Sjefen ville klatre og ble sur på været. Fru Forsiktig fikk æren av å kjøre tilbake. På veien fant jeg ut at det ikke skulle veldig mye regn til før veien ble såpe-/leireglatt, og at bilen har bakhjulstrekk.
Regnværsdagen ble en sightseeingdag. Petrified forest national park var bare et godt stykke å kjøre, men trestokker som en gang for lenge siden slutta å være tre og konverterte til stein, men fortsatt ser ut som trestokker var ganske stilig faktisk. (men ingen bilder på mobilen. Spesielt interesserte anbefales å google).
Samtidig fikk vi noen flere miles på Route 66, og selv om det ser ut til å handle mye om souvernirer, rester av gamle biler og annet gammalt ræl, er det noe som er litt artig også. Som Wigwam motel, der rommene er utkledd som indianertelt, og hvert rom har en gammel bil parkert utenfor. Sånt ser man ikke hver dag.
På sånne sightse-runder er det ikke til å unngå at man stadig møter på de samme folka, og i går sa en dame til meg "vi er nok på samme rundtur, jeg kjente deg igjen på buksene". Greit nok, jeg hadde gule bukser, men jeg kjører rundt i en litt spesiell bil også. Kanskje sånn syretripp-dekor faktisk ikke er like crazy som gule bukser i dette landet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar