Nu, Jepps, vi er på tur. Og vi liker å være på tur. Så vi koser oss. Sånn er det med den saken.
Hvis man skal gå litt mer inn i detaljene, har turen foreløpig inneholdt følgende:
Et ganske langt reisedøgn som starta i Hærland ca halv ni på morgenen, og var fullført i Las Vegas rundt kl halv elleve på kvelden. Pluss ni timer tidsforskjell. Er lik sigen. Likevel var det en ganske fin flytur, sånn alt i alt. Vindusplass og solnedgang i 7 timer, takket være nevnte tidsforskjell. Til og med flymaten var ganske brukbar, og ble fortært med utsikt over Grønland i solnedgang.
Endelig fremme og ferdig med 1000m kø, en drosjetur og mer kø. En natt på Stratosphere Tower var alt vi hadde tenkt å få ut av Las Vegas denne gangen. Vi maxa det med en tur opp til toppen av tårnet (der er det tivoli, så klart), samt en solid frokost på Roy's Diner.
Vi fikk henta ut bilen vår og satte kursen mot Utah. En del handling og stabling og fiksing skal til før alt er på plass i en liten bil. Det er litt som Tetris, når det er riktig, faller ting på plass. Blir det feil, blir det bare rot. Men det nærmer seg nå.
Første stopp St. George. Handling altså, litt klatring og en varm natt på ørkencamping. Derfra dro vi opp til toppen av Zion, og fikk en kald natt på ca 2300 moh. (Nå har jeg kjøpt meg fleecepysj på Walmart.) En liten topptur til Northgate peak (7156 ft/2181moh) fikk vi også med oss før vi kjørte bakveien ned mot sivilisasjonen igjen. Veien hadde en litt merkelig stipla linje på kartet, og det var det visst en grunn til. Det kom et brutalt regnvær for noen dager siden, og det gjør jo også noe med grusveier. Etter et par timer på grusvei av svært varierende kvalitet, var vi godt fornøyde med å se asfalt i det fjerne. Omtrent da passerte vi et skilt som sterkt anbefalte firehjulstrekk på veien vi hadde skranglet oss ned. Det kunne godt ha vært et sånt i den andre enden også.
Etter en ny natt på bushcamp (nå med pysj), har vi i dag vært i Kolob canyon og testa pumpen på Namaste (5.12a). Det er en 35m lang rute, 12-14 meter overheng og gode bøtter hele veien. Konklusjon: slitsomt, men supergøy! Og ikke nærheten av god nok pump.
Ja, sånn går nu dagan her på turen. Nå stikker vi til skogs igjen.
(Sliter med å få inn bilder i denne blogg-appen. Kanskje kommer det etterhvert. Kanskje ikke.)


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar