Vi startet å klatre tidlig på morgenen, det var jo ikke såå varmt heller. Med en gang. Til å begynne med var det nesten litt kjølig. Kald vind og greier. Men så fikk sola skikkelig tak, og frua som holdt på å bakse seg opp en kamin kjente svetten renne inn i øra og at tærne ropte om å få slippe ut av de grusomme klatreskoa. Vel oppe (og en liten rappell ned igjen) ble det vedtatt siesta. Og så dro vi og kjøpte oss en bedre fører, den som sier noe om om sol og skygge på de ulike veggene. Bra kjøp.
De neste par dagene sikta vi oss inn på skyggeklatring. Behagelig, fine ruter, artig, passe skummelt. Og det ble faktisk kjøligere. I går klatret vi i langbukse! Og i går kveld var det frem med ulltrøya igjen. Altså, et ekstra plagg for min kjære tøffe mann. For min del var det på med alt som er lagret i posen for varme klær. Stillongs, svigermors gode, varme ullsokker, ulltrøye, lue, fleece, dunjakke osv. (Poser er forresten løsningen for å holde bittelitt orden i crawl-in skapet som så klart ikke har hyller eller skuffer. Posen for varme klær er blå, den med rent undertøy er grønn, skittentøyposen er rød.)
I dag kom vi til et slags vendepunkt. Vi måtte planlegge hva vi skal gjøre videre med tanke på hvor mye tid som er igjen av ferien. "Hvis vi skal dit, tar det så lang tid å kjøre og så mange dager og da blir det så mange dager der og det var langt og vil vi det eller det eller... Hva vil vi egentlig??" Etter en lang stund med beslutningsvegring droppa vi kjøreturen og bestemte oss for å bli i Joshua Tree noen dager til. Dermed ble dagen i dag en hvile- og handledag. Og mens vi holdt på å hvile og handle, tror du jammen ikke det begynte å regne?! Så det ble vått på bakken! Jaja, det tørker nok ganske fort.
Og siden vi altså har bestemt oss for å fortsette å gjemme oss fra virkeligheten, stikker vi ut i ørkenen igjen. Der skinner sola, coyotene uler og bålet knitrer. Og det er liksom alt vi trenger å forholde oss til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar