Er det slutt alt?

Ja, så er det allerede slutt på ferien for i år. Ni uker har gått merkelig fort. Samtidig har vi fylt dem med så mange små og store opplevelser at det kjennes mye lenger. 

Vi har vært på tur i 64 dager, og har bodd i bobil i 60 av dem. Vi har kjørt drøyt 5.000 miles, eller 800 mil.  Vi har vært innom seks stater, sju nasjonalparker og flere andre statsparker  (i tillegg passerte vi en del stengte nasjonalparker). 

Etter et enkelt liv uten mye fjas og jåleri har vi i timene etter at vi leverte tilbake bobilen veltet oss i luksus. Først ble vi kjørt til hotellet i en vanlig bil. Ikke noe skramling og bråk og risting.  Mulig å snakke og høre på radio i fart. Avslappende. Så inn på hotellrommet vårt, som er en god del større enn vårt mobile hjem, og har mykt teppe på gulvet som man kan tasse barbeint på. Eller bykse rundt som en tulling. Og et stort bad. Med badekar! Å, det var godt å ligge i bløt en stund! Og tv har vi her og, nesten så vi ikke husker hva den er til. Nevnte jeg badekar? Og dusj der man kan la vannet renne hele tiden mens man dusjer? Og dusje lenge? Mmmm deilig!!! (Dusjing i bobilen har vært preget av "forte seg for å spare på vannet" og har ikke vært en daglig seanse for å si det sånn. Derfor er rennende, varmt vann over kroppen nå ren og skjær luksus.) 

Det er noe spesielt i det å glede seg til noe i lang tid, for så å plutselig være der, midt i drømmen. Vi har sett og lært mye. Vi har møtt veldig mange hyggelige mennesker og noen uhyggelige dyr. Vi er positivt overrasket over mye, men kanskje mest av alt over været. Vi har hatt kanskje en eller to dager vi nesten ikke har sett sola. Vi har hatt en liten håndfull dager med regnbyger. Resten av tida - fint vær. Det er utrolig godt å se sola hver dag, se blå himmel på dagen og stjerner på kvelden. Selv om temperaturen har variert (fra noen minus til borti førti), har vi hatt bra vær. Og det er lett å like. 

Nå har vi bare igjen en kort natt i hotelluksusen vår, før vi skal stable bagasjen vår avgårde og etterhvert sette oss pent i et flysete og sitte stille til vi får mark. Og da er vi snart hjemme. Det blir hyggelig å utvide omgangskretsen litt igjen. 

(Vi er sånne "travel light"-typer. Ikke har vi handla noe særlig heller. )